Etter en oppvekst i kristenkonservativ sekt, stempling som «vanskelig barn i opposisjon» med diverse «diagnoser» slengt etter seg, null følelse av tilhørighet, omsorgssvikt, psykisk og fysisk vold, psykopatmor i konstant offerrolle, og skamfølelsen som følger med alt dette, har ført til at «Stine» har ekstremt lav selvfølelse. Hun og mannen vil gjerne ha barn, men hvordan skal det kunne bli bra for noen? Vi drodler om det å ha minimal kontakt med foreldrene sine. «Stine» er «mentalt og fysisk utslitt etter bare en telefonsamtale, og de få gangene jeg er der på besøk så gråter jeg ofte i bilen på vei hjem. Jeg er ofte fysisk uvel i mange timer i forveien før jeg vet at vi skal treffes.» Foreldrene vil ikke høre på hennes oppfatning - de mener dermiot at "vi er jo en sann perfekt familie». Som alenemor til to tenåringer er «Stine» sliten. Hun lurer på hvordan man kan finne balanse i dette, og «hvordan kan jeg støtte barna til å stå i en vanskelig relasjon til faren sin, samtidig som jeg kan være mer enn bare en mamma-maskin?» Hvis du vil gjøre et annonsesamarbeid med oss,? Ta gjerne kontakt med vår salgssamarbeidspartner Acast.
[email protected] Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
