— Bærekraftig matproduksjon må bli lønnsom! — Bioøkonomer og naturvitere må jobbe for å endre økonomien så det blir lønnsomt å produsere mat på en god måte for oss selv og fremtidige generasjoner. I dag er det lønnsom å produsere på en måte som ødelegger for kommende generasjoner og vår helse, sier Ola Hedstein i denne podkasten. Hedstein var med å starte Rethink Food i 2021. Vi snakker med ham om hva som skal til for å få til bærekraftige matsystemer. Og det store spørsmålet er hvordan produsere mer mat, på mindre areal, i et mer krevende klima, til en voksende befolkning. Utdrag fra samtalen: Kjernen i problemstillingen er behovet for å øke matproduksjonen uten å forbruke mer naturressurser: — Vi kan ikke bruke mer natur og ressurser enn det vi gjør i dag, uttaler Hedstein. Han poengterer at vi må finne måter å høste mer fra eksisterende jordbruksareal, eller utforske alternativer som ikke avhenger av land. Hovedløsningen Hedstein ser for seg, er et skift fra en fossil økonomi til en bioøkonomi, hvor fornybare biologiske ressurser, som planter, dyr, fisk og mikroorganismer, vil spille en hovedrolle. Dette skiftet er essensielt, fordi fortsatt bruk av fossile energikilder vil føre til økte CO2-utslipp som overgår hva planter og mikroorganismer kan absorbere, noe som forverrer klimaproblemene. Når det kommer til norsk matproduksjon, understreker Hedstein viktigheten av maksimal utnyttelse av dyrket jordbruksareal. Han mener at alle land må tilpasse sin produksjonskapasitet for å maksimere ressursutnyttelsen, der er Norge intet unntak. Teknologi vil også spille en nøkkelrolle. Hedstein forventer en økning i produksjonen av mat i bioreaktorer, fermenteringsprosesser og via led-lys. Nye og alternative proteinkilder vil konkurrere med tradisjonelle animalske produkter. Dette vil få betydning for hvordan tradisjonelt landbruk bør videreutvikles. På spørsmål om hvordan norsk landbruk vil se ut om 20 år, forutser Hedstein at det vi vil produsere mer mat, han tror vi har vesentig flere beitedyr, vi øker produksjonen, vi erstatter matproduksjon som går ned andre steder i verden, men med færre og større gårder. Forbrukernes kostvaner er også i endring, men de går sakte. Hedstein tror at en mer plantebasert diett vil øke i fremtiden, men han forventer at folk fortsatt vil konsumere animalske produkter, samt nye matprodukter som blir utviklet. Som en refleksjon snakker Hedstein om viktigheten av informerte forbrukervalg. — Det å opplyse befolkningen om hva som er bra å spise, er en krevende jobb, men den vil være helt vesentlig for både landbruket, industrien og dagligvarekjeder å lykkes med dette," sier han. Med de utfordringene og mulighetene som ligger foran, er det klart at norsk matproduksjon står ved en skjebnesvanger korsvei. Norges landbruk er kjent for sin høye kvalitet og bærekraftige praksis, men hvor bør innsatsen konsentreres for å videreutvikle denne standarden i det norske matsystemet? — Det er veldig enkelt å si noe om, og jeg har lyst til å si mye i tilknytning til det, men hvis du skal redusere klimaavtrykket, hvis du skal redusere bruken av plantevernmidler eller gift som det er, hvis du skal redusere bruken av kunstgjødsel som innsatsfaktor og styrke jordhelse og sånne ting, hvis du skal gjøre de tingene som virkelig betyr noen ting, så er det i primærleddet du skal rette fokus. Hedstein peker på den økonomiske dimensjonen: — I det norske matsystemet omsetter vi i dagligvarer, storkjøkken, storhusholdning, for over 300 milliarder kroner. Ganske så mye penger. Men når disse merkevareeierne og markedsplasseierne, altså butikker og restauranter, lover oss forbrukere at de skal sørge for at klimaavtrykket på maten som de selger går ned, skal være økologisk, skal bruke lite plantevernmidler og alt dette, så gjør de mye gjennom sin markedsføring. Men det de burde gjøre er å sørge for at en vesentlig større andel av de 300 milliardene kroner blir investert i å gjøre primærproduksjonen bedre. — For det er på primærproduksjonen du gjør den store forskjellen. Det du gjør i industri, i transport og i butikker, det har marginal betydning i forhold til avtrykket for matproduksjon. Han avsluttet med en sterk oppfordring til beslutningstakerne: — Så de som sitter med makta, bør investere mer kapital til en bedre matproduksjon på primærledet og sørge for at det blir lønnsomt å gjøre de grepene. Det handler ikke om bondens inntekter, det handler om hvor vi investerer kapitalen våres.
